Hva er strykejern og hva er virkningen på kroppen har sin overflod og mangler?
Jern er et essensielt, altså livsviktig, næringsstoff. Det er blant annet nødvendig for transporten av oksygen i kroppen.
Jerntapet er vanligvis lavt, men det daglige tapet på ett til to milligram må erstattes ved å spise jernholdig mat, for eksempel animalske produkter, belgfrukter eller kornprodukter.
Den viktigste funksjonen jern har i kroppen, er som bestanddel av hemoglobin, som binder oksygen for transport i blodet ved hjelp av røde blodceller. Ellers finnes jern blant annet i musklenes myoglobin og i en rekke enzymer, som for eksempel cytokromer i mitokondriene.
Viktigste naturlige kilder til jern
Jern kan ikke dannes i kroppen og må tilføres via mat og drikke. Jern finnes hovedsakelig i to former, hemjern (2-verdig) og ikke-hemjern (3-verdig), og skiller seg fra hverandre i måten jernet er bundet på.
Hemjern
Finnes bare i mat fra dyreriket, bundet til et protein. Ca. 15-35 % av dette jernet tas opp. Gode kilder er lever, innmat og kjøtt (fjærfe).
Ikke-hemjern
Også kalt non-hemjern, jernsalt eller jernsulfat. Finnes som fritt jern i både vegetabilske og animalske matvarer. Mellom 2-20 % av dette jernet tas opp. Gode kilder er grove kornprodukter og grovt brød (står for ca. 1/3 av jerninntaket vårt), poteter, grønne grønnsaker og enkelte matvarer som er beriket med jern (eks. prim til små barn).
- Opptaket av ikke-hemjern via kosten kan økes ved samtidig inntak av vitamin C, som for eksempel appelsinjuice og frukt. Vitamin C reduserer treverdig jern (III) til toverdig jern (II). Det samme gjelder inntak av kjøtt, fisk og fjærkre som inneholder såkalt “kjøttfaktor” (et peptid).
- Samtidig inntak av kalsium, fosfat og oksalat kan hemme opptaket av jern, fordi det dannes uløselige jernforbindelser. Man har også sett redusert opptak av ikke-hemjern ved inntak av te og kaffe (pga. garvesyrer), samt kli og grove kornprodukter (pga. fytinsyre).
Hva er jernmangelanemi?
Jernmangel betyr at kroppens jernlagre er tomme. Jern er nødvendig for at kroppen skal kunne lage proteinet hemoblogin (Hb) som frakter oksygen i blodet. Jernmangel påvises gjennom måling av lave verdier av blodprøven ferritin. Også andre blodprøver kan bidra til diagnosen. I unntakstilfelle stilles diagnosen ved mikroskopi av beinmargsutstryk.
Det er usikkert om jernmangel alene kan gi symptomer, meningene om dette er delte blant fagfolk. Lavt jerninnhold i kroppen vil på sikt føre til utvikling av lav blodprosent, anemi.
Anemi defineres som (Hb = blodprosent):
- Hb < 11 g/dL for gravide
- Hb < 12 g/dL for kvinner i befruktningsdyktig alder
- Hb < 13 g/dL for menn og kvinner etter overgangsalderen
- Barn har egne normalgrenser som varierer med alderen
Symptomer på jernmangel
De fleste symptomer på jernmangelanemi kommer fra mangel på oksygen.
- Blekhet eller en “gusten” farge
- Uvanlig tretthet, mangel på energi
- Brystsmerter eller kortpustethet, særlig ved aktivitet
- Øresus eller bankende puls i øret
- Hodepine ved aktivitet
- Generelt svekket uten forklaring
- Hjertebank
- Isspising, såkalt “pica,” hvor man vil spise isbiter eller leire
- Sår eller glatt tunge
- Svake, sprø negler, hårtap
Opptak av jern
Jern tas opp i første del av tynntarmen. Fordi kroppen ikke aktivt skiller ut overflødig jern, skjer reguleringen av jerninntaket gjennom hvor mye som tas opp. Hos friske mennesker er det bare 10-15 % av jernet i kosten som blir tatt opp, mens ved jernmangel tas det opp 3-5 ganger så mye. Det absorberte jernet fraktes til alle cellene og spesielt til den røde benmargen der den brukes til å produsere røde blodceller.
Jern finnes i to forskjellige former. Hemjern som finnes i animalske matvarer, og som tas lettest opp og nyttiggjøres best i kroppen, og ikke-hemjern som finnes i både vegetabilske og animalske matvarer. Ikke-hemjern må spaltes av syren i magesekken før det kan tas opp i tarmen. Det er også avhengig av et lavt inntak av hemmere – kalsium, fiber, kaffe te og vin. C-vitamin øker opptaket av jern. Derfor er det lurt å spise C-vitaminrike matvarer, for eksempel sitrusfrukter, sammen med jernrike måltider.
Gode kilder til jern
Man finner mest jern i storfekjøtt og innmat, men det er også endel i svinekjøtt, kylling, fisk og egg. Belgfrukter, grove kornprodukter og mørke grønne bladgrønnsaker er også gode kilder. Ellers finner man jern i frø, nøtter, frukt og grønnsaker.
Viktig å kontakte lege
Mange opplever jernmangel ved at de generelt føler seg slappe og uopplagte, at de har hodepine eller føler seg svimle. Som regel kan jernmangel behandles enkelt med tilskudd av jern – som finnes reseptfritt på apotek i ulike doser.
– Du bør snakke med legen din og sjekke jernstatusen, for å vite sikkert om plagene du har faktisk skyldes jernmangel, sier Oldertrøen.
Legen kan også gi råd om hvilken dose jern som er passelig.
–Og det er viktig å ikke behandle med høydose jerntilskudd før du er sikker på den bakenforliggende årsaken. Jernmangelanemi kan også skyldes sykdommer i tarm som for eksempel cøliaki og chrons, blødninger fra tarm, kreftsykdommer i tarm, eller bruk av medikamenter som øker blødningstendensen.
Dessuten er omtrent en halv million nordmenn bærere av genet som kan gi hemokromatose, en sykdom som gir overlagring av jern og kan gi så høye jernverdier at det gjør skade i kroppen. Ikke minst kan også anemier skyldes andre typer mangler, som for eksempel B12.